Spørsmål

Hei! Beklager at jeg ikke har lagt ut så mye, men som dere kan se i det forrige innlegget mitt så er jeg på Knaben nå.

Hvis det er noen som har spørsmål om noe, som hvordan jeg har kommt gjennom dette e.l. Så er det bare å skrive i kommentarfeltet, så skal jeg svare så fort jeg kan :) Svarer på alt

Forstår ikke

Nå vet bestevenninen min at jeg er sur på henne, men hun vet ikke hvorfor. Hun sier at jeg ikke har noen grunn til å være sur på henne, og at hun ikke har gjort noe. Det er faktisk hennes feil at jeg har vært lei meg i det siste, men hun ser det ikke selv. Hun velger alltid meg som nummer 2. Hun er alltid med en annen på skolen, men på fritiden så er hun med meg fordi jeg bor nærmere enn hun andre (10 km nærmere). Når jeg skal på Knaben blir det nok helt likt. Bestevenninen min vil ikke være med meg, og jeg blir helt alene.

Når jeg kommer hjem fra Knaben på fredag skal jeg skrive ALT om hvordan det har vært. Så det er bare å glede seg. Det er mulig jeg klarer å skrive noen innlegg iløpet av uken jeg er på Knaben :)

Se denne rørende videoen

https://www.youtube.com/watch?v=wyLxuy4tPLs

Av alle videoer jeg har sett må dette være den mest rørende. Jeg så den for en halv time siden og jeg klarer fortsatt ikke å slutte å gråte. Mye av denne videoen kjenner jeg meg igjen i. Den fikk meg også til å innse at jeg er nødt til å leve livet uten far. Jeg er nødt til å komme meg videre med far som et minne, som jeg vet vil støtte meg på veien. Han vil alltid være med meg i hjertet mitt, og han vil alltid være en del av livet mitt.

Urettferdig

Alt er urettferdig. Hvorfor skal alle ha et så mye bedre liv enn det jeg har?

Jeg føler at jeg alltid er den dårligste. Jeg spiller på det dårligste laget (der det bare er meg og 2 andre). Jeg er også uten tvil den dårligste til å få meg nye venner. Helt siden jeg begynte på ungdomsskolen, har alle fått seg nye venner. Alle untatt meg. Jeg har ikke mange å være med i fritiden. Faktisk så har jeg ingen å være med på fritiden. Alle er alltid opptatt hvis jeg spør, og selvfølgelig er det aldri noen som spør meg først.

Neste uke skal jeg på Knaben, så det blir ikke mye blogging men jeg skal prøve :)

Hvorfor?

Hvorfor? Hvorfor må jeg alltid være alene i helgene? Hvorfor blir jeg aldri invitert i selskap lenger? Hvorfor behandler bestevinnen min meg som om det er jeg som ligger i graven, usynlig og ikke brukbar lenger? Hvorfor klarer jeg ikke å få meg nye venner?

Vinterferien er snart over, og det eneste jeg har gjort er å synes synd på meg selv, mens jeg ser på netflix i håp om at livet skal bli bedre. Jeg vil ikke fortsette livet mitt på denne måten. Faktisk vil jeg ikke fortsette livet mitt i det hele tatt. Jeg vil ikke komme tilbake på skolen. Jeg vil ikke komme tilbake til den ensomme plassen der jeg kan se alle ha det gøy med vennene sine, mens jeg står å ser på at bestevenninen min later som om jeg ikke eksisterer. Ekte venner er det jeg vil ha. Venner som er der når de ser jeg har det vondt. Vel..... det er lov å drømme. Livet mitt kommer nok aldri til å bli bra igjen

Da var det gjort

Da var det gjort. Jeg har mistet det familiemedlemmet som stod meg nermest. Det er bare så urettferdig. Hvorfor må jeg oppleve dette i så ung alder. Jeg har nettopp begynnt på ungdomskolen og jeg skjønner ikke at jeg holder ut. Jeg klarer ikke konsentrere meg i timene lenger. Noe som fører til dårlige karakterer, som gjør at jeg blir lei og synes at dette ikke hadde vert noe far hadde vert stolt over. Jeg holder på å gråte nesten hver time, og jeg føler meg usynlig. Det føles som om ingen bryr seg lenger.

alt på en dag

Det er vanskelig å tro at alt kan forandre seg på en dag. Jeg var glad, hadde venner (skikkelige venner, da far ble syk mistet jeg nesten alt) og jeg hadde gleden av å være med familien. Livet var perfekt som det var. Og etter en dag ble livet snudd på hodet. Etter jeg fortalte det til venninen min så har hun sett på meg hele tiden på en ubehagelig måte. Etter jeg så hvordan hun reagerte bestemte jeg meg for å ikke fortelle det til noen andre. Jeg har ikke lyst på alle spørsmålene og blikkene. Jeg vil ikke være den som skiller seg ut eller den som alle synes synd på. Det eneste jeg har lyst til er å få leve barndommen som en hvilken som helt jente. Da det ble tatt fra meg ble det som om livet ble tatt fra meg og får det aldri tilbake.

Til dere som faktisk kan ha det gøy uten bekymringer. Nyt det, det varer ikke evig. skulle bare ønske at jeg også kunne gjort det

Første inlegg

Dette er mitt første innlegg i bloggen. Jeg deler ikke alt, men det jeg deler her på bloggen er noe ikke mange hvet om. Jeg er ei jente på 12 og faren min har kreft. Og jeg vet at han blir ikke kvitt det. Jeg vet godt at livet ikke kommer til å være sånn som det var før. Jeg var med han på orientering, turer, bowling osv. Det hadde ikke noe å si hva vi gjorde men tanken på å være sammen med han og gjøre ting gjorde meg glad. Men nå er han ikke i stand til å gjøre noe av det mer. Han ligger bare hjemme i sengen og er ikke i stand til å gjøre noen ting lenger.

Jeg vet at flere har en syk far/mor/bror/søster osv. Men det er noe helt annerledes for barn. Jeg må klare meg på egenhånd med lekser og alt sånt.(Jeg er jo tross alt en helt vanlig jente som går på skole) Jeg har fått ny innstilling til alt, jeg ser på alt på en ny måte. Jeg har dårlig samvittighet når jeg er glad. Tanken på at jeg er glad og han ligger der å kjeder seg får meg til å bli lei når jeg er glad. Når jeg er lei tenker jeg at at han synes at jeg skal være glad selv om han ikke er det. Han er faren min og jeg vet han ønsker meg det beste.

Å takle å ha en syk pappa er en utfordring. Det er ikke alltid like lett. og "kreft rammer ikke bare de som får det. Det rammer alle rundt deg, og det er forskjell på å ha en syk person i familien og å faktisk takle det. Noen takler det bra andre ikke. For å være ærlig takler jeg det egentlig ikke så bra. Jeg taklet det bra før men det begynner å bli værre nå som jeg har forstått hvor alvorlig det er. Jeg tenker på det hele tiden og klarer ikke stoppe.

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

 

Vi håper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen

 

Les mer i arkivet » Februar 2015 » Oktober 2014 » April 2014
NyeTider

NyeTider

13, Klepp

Hei! Jeg er ei jente på 13 år. Faren min har dødd i kreft. Hvordan det føles får du vite mer om her

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits